Hamningberg

Hamningberg er et de eldste og historiske mest betydningsfulle fiskevær i Finnmark. Fiskeværet er rikt på kulturhistorie, og er omgitt av dramatisk natur på alle kanter. Hamningberg er med sine intakte bygninger og utstyr fra 1850 til 1960 i særklasse med hensyn til formidling av en svært viktig del av finnmarks og Norges historie.

I gamle dokumenter nevnes Hamningberg som et betydelig fiskevær allerede på 1500-tallet. Det er i området gjort funn av godt bevarte redskaper som er rundt 5000 år gamle, og det kan nevnes at kommunevåpenet for Båtsfjord er tegnet etter en fiskekrok i bein, funnet i Hamningberg.

Hamningberg hadde store skader etter krigshandlingene i perioden 1942-1944, men de unngikk systematiske ødeleggelsene under den tyske tilbaketrekningen (”den brente jords taktikk”).

I 1953 greide lokalbefolkningen å gjenreise fiskebruket, og året etter vedtok Stortinget å anlegge en ny havn. Havnen kom aldri og i 1965 ble det vedtatt at Hamningberg skulle fraflyttes. Etter fraflyttingen i 1965 har tiden stått stille i Hamningberg. Mye av produksjonsutstyret på fiskebruket (egnebuene, trandamperiet og pakkhuset) er derfor inntakt.

På vei til Hamningberg passerer man Vardø, porten til nordøstpassasjen og til Barentshavet. Byen har ca 2500 innbyggere og et areal på 585 km2. Vardø er eneste by i Norge som ligger i arktisk klimasone. Verdens nordligste festningsby er en av Norges eldste, og fikk bystatus i 1789.

Vardø er fylkets tusenårssted.